sven fernandes - en dørvakts bekjennelser..

Det har vært tider i livet mitt, der jeg, slik som alle andre mennesker
har valgt veien der jeg finner minst motstand..
Ikke det at det var min hensikt å lyve, men på akkurat det tidspunktet,
føltes det som en forsvarlig løsning til å unngå konflikt, unngå skuffelse,
eller på annen måte unngå å måtte ta affære i et standpunkt som jeg
ikke var i stand til å ta akkurat da!

Jim Carrey i rollen som moderat løgner i filmen "Liar Liar" fra 1998.

Alle menn har eksempler de husker, der de har løyet som et middel på vei
mot målet.. Det kalles "hvite løgner", og er betegnet slik fordi de
liksom skal være "rene"og "fredelige" usannheter, som brukes utelukkende
i situasjoner der man forsøker å forhindre et utkom med verre resultat.
Det betyr ikke at løgnen er rettmessig, for en løgn er uansett en løgn..
Men Iblant må enhver vurdere om sannheten på det tidspunktet er
fordelsmessig nok i forhold til alternativet. ..Altså en form for "nødrett"!
F.eks husker jeg at jeg fortalte kjæresten min en gang, etter å ha pakket
opp en julegave fra moren hennes, at "den skjorten var veldig stilig og
fin"...! - Til tross for at den var minst et nummer for stor, og at limegrønn
definitivt ikke var en farge jeg under noen omstendigheter ville vist meg i.
Jeg ville ikke fornærme "svigermor" med sannheten, og det var nok lurt!

Hvite løgner er i utgangspunktet ikke så alvorlige at de kan kalles svik.
Men spørsmålet er heller hvor den enkelte setter grensen for sin "nødrett"
En person som er veldig selvhevdende, vil kanskje anse at det er nødvendig
med hvite løgner også der hensikten er å  sette seg selv i bedre lys...
- men da er vi laaaaangt unna det området som normalt inngår i begrepet..

Kvinner er mestere i løgn, både den hvite typen og den mer beksvarte
varianten. Menn er også svikefulle, deres løgner er heller ikke alltid like
rene og hvite..  - Men generelt sett,  grunnen til at menn lyver, er i hovedsak
begrunnet i frykten for ukjente konsekvenser!..

Å unngå Konfrontasjon...
Menn lyver som en form for flukt fra ansvar. Men dette har nok dypere årsaker
enn som så...
Noen mennesker har tillærte evner som de har perfeksjonert gjennom sitt liv,
og gjort til en kunstform. Kunsten å lyve er utrolig avansert, og har som så
mange andre evner, blitt utviklet i veldig ung alder.
Barn er de som lyver aller mest, og de gjør sjelden dette av andre grunner enn
for å gjøre seg berettiget til goder, og for å hevde seg selv ovenfor andre.
Etterhvert utvikles andre livsnødvendige egenskaper, slik som samvittigheten,
og løgnen blir normalt sett, en egenskap som ikke finjusteres etter dette.
Alikevell finnes det de barn som har en litt annerledes virkelighetsoppfatning
i hverdagen sin, og som utvikler sin finurlige evne til å lyve, til å bli en "feilfri"
og nærmest perfekt kunst!

...når de barna en dag  blir ungdom, og ungdom blir til voksen...
Vil denne evnen bli mer og mer fremtredende, farlig, og vanskeligere å oppdage!
Dette vil isåfall være å anse som sykelig.. Og går ofte under betegnelsen
"En Patologisk løgner".
En person med slike egenskaper kan skade veldig mye for en annens liv,
og det å henvise til "hvite" løgner i en slik sammenheng, faller på sin egen
urimelighet.. Det er ingenting "hvitt" i slike løgner skal jeg si dere!...

Her brukes ofte det å "strekke sannheter",
"unnlate å fortelle betydningsfulle detaljer", eller "overdreven fri fantasi"..
Det er sjelden andre motiver enn det at personen har sterkt behov til å 
urettmessig fremheve seg selv eller sine bragder.
Menn er normalt sett dårligere på slik løgn enn kvinner. Grunnen ligger nok
i at unge gutter utvikler sine "herske teknikker" i form av fysikk og kamp,
fremfor manipulasjon.
Men selv om kvinner generelt er flinkere i slikt "håndtverk",
finns det også menn som behersker dette godt! 
- Og årsakene bak forutsetter sannsynligvis at løgneren oppnår
en eller annen form for kortsiktig fordel!

Å unngå å bli tatt...
Menn har en tendens til å sette seg i kompromerende situasjoner...
Det kan være umodenhet, manglende impulskontroll, spenningssøken,
...eller ren skjær idioti!..
Men selv det mest intelligente mannfolket i vår rase, vil på et eller annet
tidspunkt havne i en situasjon der han bare "følger sine instinkter"...
Om det handler om hvordan han svarer på en tilnærmelse fra
en attraktiv kvinne.. (..dette er vel den hetro mannens svakeste side?..)
Eller om at han, midt i en kaotisk livskrise, tar avgjørelser og beslutninger
han ikke burde tatt.. ..Spiller liten rolle!
Det vesentlige her er at menn gjør kritiske feil!
..og de lyver for å komme seg ut av det. 
Enkelte ganger kan vi ikke engang forklare hvorfor vi gjorde som vi gjorde..

Å løpe fra et ansvar...
En leser av bloggen min fortalte meg kort om en fyr hun hadde møtt,
som løp fra ansvaret sitt etter at hun konstaterte at hun var gravid med han.
Hun var naturlig nok fortvilet, og når hun skal ha forsøkt å få en forklaring,
hadde han reagert med å skjelle henne ut.

Hvordan dette gikk, fremstår ikke av kommentaren,
men det er vel nærliggende å tro at denne fyren neppe
ville ha blitt noe glansbilde av en far uansett.. Dessverre for barnet,
Vil dette vokse opp kanskje uten den nødvendige omsorgen fra farsfiguren.
...Noe som definitivt er en risiko for barnets følelsesmessige sjeleliv i
senere fremtid.



De aller fleste menn her i landet tar ansvaret sitt alvorlig når de blir konfrontert
med sin nye fremtid og hva dette medfører.
Det har nok mye med alder og modenhet å gjøre, for jo yngre de gravide
kvinnene er, jo oftere avstår "far" fra å etterkomme sine plikter.
Unge menn kan nok oppleve å få et apatisk forhold til det å ta på seg et
slikt ansvar. Han har rett og slett  ikke alle forutsetningene for å kunne
stille opp og dele omsorgen. Dette må tas på alvor av, for det er nok relativt
sjelden at dette har med vilje å gjøre... Han er rett og slett alt for uerfaren,
og totalt ute av stand til å ta vare på noe annet enn seg selv..(..og knapt nok det!)
Men med tiden vil kanskje dette bildet endre seg.. Med den rette motivasjon
og profesjonell oppfølging, er det stor sjanse for at denne fyren alikevell
kan være en stor del av dette barnets liv.. Derfor bør kvinner aldri stenge
for den muligheten.. mener nå jeg!



Dersom det her dreier seg om en voksen mann, som mener han har alt for
mange utfordringer i livet fra før, og dermed avstår fra ansvaret sitt..
..Vell, jeg kan ærlig talt ikke begripe hvordan en mann kan kalle seg en mann
dersom han frastår helt eller delvis fra å bidra i barnets oppvekst og omsorg.
Det er jo en av de helt elementære ansvar en mann har i livet sitt!

En mann har egentlig ikke så sterke rettigheter i forhold til sitt avkom
her i landet. Jeg er av den oppfatning at det tilsynelatende er en rimelig skjev
balanse i hva som er forventet av en mann som far, og hva han faktisk har
praktisk talt rettigheter til.
Nesten som om likestillingen på dette området faktisk har rast i motsatt vei..
Selv om det er et paradoks, er det viktig å påpeke, at det for en mann kan
være forvirrende nok i seg selv at det forventes veldig mye av han, men at
han i bunn og grunn har få rettigheter om barnets mor skulle finne på å
ekskluderer han.  ..og dette skjer stadig oftere desverre.

Når egoet rett og slett er for stort...
Jeg vil ikke tro dette er en de av grunnene til at menn lyver, som har størst
innvirkning på et kjærlighetsforhold. Til det er dette en alt for risikopreget
form for løgn... Men det forekommer faktisk at menn lyver for å heve sitt ego.
Det er nok da vi kan konstatere at vi definitivt har med en patologisk løgner
å gjøre. Han vil lyve på seg en mer fordelmessig bakgrunn, fortelle sterkt
overdrevne historier om seg selv, og eventuelt også forfølge løgnen med
påfølgende løgner, fordi han vil risikere å bli avslørt om han ikke fortsetter.

Grunnen til hans fantasier og skrøner er nok at han vil dekke over hva
han selv ser som utilstrekkeligheter og ikke helt dekkende fakta i hans
liv, bakgrunn eller karriere.
Noen mennesker har som nevnt tidligere, sterke evner innen løgnens kunst:
Det er nok vanlig at vi alle kan overdrive litt iblant, men her er vi på
et heeeeelt annet nivå. Her snakker vi om menn som har en eller annen
form for personlighetsforstyrrelse..  hvor denne formen for løgaktighet
sannsynligvis ikke er eneste skremmende faktor.



En mann av en slik nevnt karrakter, er sjelden innvolvert i kjærlighetsforhold
lenger enn til at han mister kontrollen over løgnene sine. Han vil derimot
sannsynligvis være svært troverdig og spennende i starten på MANGE av
sine korte intense forhold.
I slike situasjoner, (..og gudsskjelov er det ikke så mange av de..),
er linjen mellom fantasi og virkelighet virkelig i risiko for å bli uklare.
Historiene som blir fortalt blir motstridende, og mannen står i fare for
å befinne seg i et liv som er halvveis ekte, og halvveis funnet på..

Dekkoperasjonen...
Noen luringer av noen menn har en tendens til å lyve for å dekke over
andre løgner, andre kritiske feil, eller andre ufordelsmessige handlinger.
Men det finnes jo også noen av de som lyver, lyver, og lyver, 
som man kan tro nesten har gjort sport ut av dette, selv når det overhode
ikke er nødvendig!

(milk inc - "Living a lie".. 2003. ..Og foresten bare 4 dager til Jeg og Kim Andrè
skal til Belgia for å overvære Milk inc sin årlige MEGA-konsert i Anthwerpen.

- Å bli tatt i en løgn, uavhengig av størrelsen, er en skamfull og ydmykende
konsekvens. Det kan absolutt ikke kalles noen komfortabel posisjon
å bli satt i.
Desverre så velger noen idioter å grave seg enda lenger ned i søla,
fremfor å stå til ansvar for det de har stelt i stand.
Beklageligvis for de, så ser de sjelden lenger fremover enn den nåværende
situasjon. Den fasaden han har bygd opp, som er hele plattformen for forholdet,
kan vise seg å stå til forfall... og som oftest er det akkurat det som skjer..

Det var det jeg kunne bidra med til å øke forståelsen rundt hvorfor og hvordan
vi menn lyver. Konkluderende vil jeg si på generelt grunnlag som følger......
Menn lyver mest.. ...Kvinner lyver best!

Ha en strålende ny uke.. og ikke glem episode 2 av "charterfeber",
imorgen kveld kl 20.30

Sven & Magnus... og produksjonsteamet.